mandag 11. april 2011

skru tiden tilbake...

Ja, noen ganger kunne jeg ønske at det gikk an!
I dag tok jeg en skikkelig dårlig avgjørelse på
vegne av Kasper som jeg godt kunne vært foruten....


Han har vært lite interessert i å lære å sykle...
det er først nå i helga det har løsnet litt,
og litt av den sykkelgleden vi har ventet på har vært synlig.

Det er da jeg hopper i det og gir han en utfordring som
ender i en lei
sykle-seg-vill-i-ukjent-nabolag-opplevelse!
En is, tårer og mye trøst senere klarer jeg heldigvis å
overbevise han om at faktisk taklet det hele bra!


Heldigvis virket LØFT-pedagogikken til mor,
og han sovnet faktisk med et smil om munnen (!)

Klemmer til sykkelgutten fra dumme-uansvarlige-mamma,
som garantert tenker seg litt bedre om før neste utfordring...
og som hååååper at ikke all sykkelglede er drept for ever!

Photobucket

8 kommentarer:

  1. Det kalles mennesklighet det du min venn..

    Mine barn ville at tanten skulle lære de og sykle.. Slik at de slapp mamme overbevisningen.. he he... litt såret, men allikevell litt glad.. De lærte de fort og greit..
    Syns du prøvde slik en mamm skal, og uten litt knall og fall blir det ingen sykkelhelt heller :-))

    Klem Klem Birte

    SvarSlett
  2. Det er ikke lett å ta de rette avgjørelsene hele tiden.
    Trøsten må være at det går bra til slutt.
    Hvis gutten sovner med et smil om munnen, kan mamman gjøre det samme ;-)

    SvarSlett
  3. Ikke alltid så lett å ta de rette avgjørelsene. Heldigvis gikk det bra, og jeg er overbevist om at sykkelgleden kommer tilbake i rasende fart:)

    KLEM

    SvarSlett
  4. // Tusen takk for det:D! Du er velkommen tilbake!

    SvarSlett
  5. Hei.

    Au da... Du er ikke den eneste som har brent seg på det. Som foreldre må vi få lov å feile iblant, men så lærer vi samtidig. Og noen ganger stoler vi mer på barna enn det vi burde. Men hvordan kan vi vite??

    Fint at det endte godt og sykkelgleden blir nok værende.

    Klem Mona C

    SvarSlett
  6. Kjenner meg utrolig godt igjen, hsr også ei jente som ikke er motivert i det hele tatt. Men om gutten sovner med et smil om munnen tenker jeg at det går veldig bra, men kjennr godt igjen følelsen du beskriver. Klem monica

    SvarSlett
  7. Vi vil jo alltid det beste for barna våre, bare at det ikke alltid blir helt som planlagt ;)
    Høres jo ut som en vellykket dag uansett, han klarte jo å sykle ;)

    Her heiv storesøster støttehjulene i fjor, da nabojenta som er nesten 1 år yngre klarte å sykle uten. Rart hva som skal til...hihi!

    Ha en fin dag!
    klem

    SvarSlett
  8. akk ja, det der er du ikke alene om.. Kasper har kanskje vært litt engstelig.. sykling er skumle greier.. og har han kamerater som kan, blir lista ennå høyere.. jeg synes du taklet dette flott !! så lenge han ikke gråt seg i søvn, har han nok en fin opplevelse og kanskje vokst litt på den også..

    vi hadde et svare liv med Alexandra.. hun var 10 før hun lærte det i forbindelse med sertefikat på skolen.. verst var det i DK der ALLE sykler.. hun nektet.. eier ikke balanse og gruer seg hver gang hun er nødt.. mest fordi hun er redd for å dumme seg ut.. og hun er 16 !

    ha en fin dag ! og du ! husk at du er en flott mamma !! : ) klæm fra mæ : )

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad hvis du legger igjen en liten hilsen. Hvis du ikke har blogg selv kan du huke av for anonym i boksen under her...