raring...

I dag tok jeg frokostkaffe`n på soveromsverandaen.

De få gangene jeg rigger meg til her tenker jeg alltid:

Hvorfor sitter jeg ikke her oftere?

Det gir jo en helt spesiell ro når man nyter denne utsikten.

Men jeg er kanskje ikke skapt for slik ro??

Jeg liker best å sitte på verandaen på andre siden av huset.

Den verandaen som vender ut mot gata. Der det er lyd. Der kan jeg

sitte å se på barna som leker, slå av en prat med naboer og liksom

få med meg det som skjer... *raring*