I dag tok jeg frokostkaffe`n på soveromsverandaen.
De få gangene jeg rigger meg til her tenker jeg alltid:
Hvorfor sitter jeg ikke her oftere?
Det gir jo en helt spesiell ro når man nyter denne utsikten.
Men jeg er kanskje ikke skapt for slik ro??
Jeg liker best å sitte på verandaen på andre siden av huset.
Den verandaen som vender ut mot gata. Der det er lyd. Der kan jeg
sitte å se på barna som leker, slå av en prat med naboer og liksom
få med meg det som skjer... *raring*